Er det venstrekjøring der borte? spør jeg, og de to finnene ser på meg på en måte som forteller meg at finner kjører på høyre side av veien, og jeg beklager, selvfølgelig er det ikke venstrekjøring, sier jeg, og jeg vet ikke engang hvorfor jeg kom til å tenke på bilen min igjen, jeg er oppkavet på grunn av at den er borte og tenker ikke klart. Har du overhodet vært i Finland? spør de nå, vi fikk inntrykk at du hadde vært der ganske ofte, sier de, var det ikke en slektning du pleide å besøke? Jovisst, sier jeg. Det er min mormor, hun er finsk, men hun kjører ikke bil, og jeg var der mye i julen som barn, sier jeg, men det er løgn, og jeg vikler meg inn i løgner, jeg må ha løyet da jeg pratet med den ene finnen i telefonen, jeg skulle selge meg inn og kom i skade for å si et par ting jeg ikke helt har dekning for, og han husker det, finner husker som faen, som elefanter, og jeg sier at jeg tok feil når det gjaldt dette med venstrekjøring, men at lik er det av og til med minner, de glir over i hverandre, for jeg har jo vært mye i England, som barn, altså, men det er løgn igjen, jeg har ikke vært i England, verken som barn eller som voksen, men der kjører de vitterlig på venstre side, og jeg skjønner ikke at det går bra, sier jeg, det er jo helt uforsvarlig, på venstre side, har du hørt så galt, det er en gåte at de ikke bare krasjer og krasjer, jeg var jo så mye både i England og i Finland som barn, minnene er tåkete, og jeg skiller dem ikke fra hverandre, dere vet jo hvordan barn er, de tar det de får, det er det samme for dem, de har ikke peiling, England, Finland, det er som en grøt.

RELEASE NOTES:

Ved Hjallis-statuen.