I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Dette er beretningen om hvordan samfunnet sviktet formidlet gjennom et av ofrenes historie ? en historie om voksnes ansvar for barn og den klassiske konflikten mellom storsamfunnet og små, lukkete miljøer.

«Liv» var en av de som stod fram i media, og her forteller hun om sin egen barndom. Barndommen hennes er preget av omsorgssvikt og overgrep. Faren er voldelig, og gir både kone og barn juling for den minste ting. Moren forsvinner inn i alkoholen for å flykte. «Liv» er bare ni år gammel når faren begynner å forgripe seg på henne seksuelt. Til tross for at det er tegn på at ikke alt er som det skal være hjemme hos familien, skjer ingen ting. «Liv» tør ikke fortelle noen om hva som faktisk skjer, fordi faren truer med det «farlige barnevernet».

Da til faren etter hvert settes i fengsel for overgrepene mot «Liv», blir ting verre snarere enn bedre: Plutselig er hun «fritt vilt», og overgrepene tiltar. Overgrep mot barn virker som om det er hverdagskost i den lille bygda.

For oss som er på utsiden kan det være vanskelig å forstå at noe som virker som et samfunn med systemiske overgrep mot barn finnes. Hvordan er det mulig at noe slikt forties? Hvorfor er det ingen som ser og griper inn? Dette finnes det ikke noe enkelt svar på, og svaret er nok komplekst.

Selv om det lese om livet til «Liv» var vondt, vil jeg anbefale boka. I hvert fall hvis du ikke trigges av de sterke beskrivelsene av overgrep og vold. Den er godt skrevet, og det er tydelig at Anne-Britt Harsem har satt seg godt inn i saken. Dette er uten tvil ei viktig bok i samfunnsdebatten, som jeg håper mange vil lese.

Gitt til Leisha Camden på treff.

Denne boka ble med meg hjem fra treff i går. Virker som en fæl historie, men det er viktig å få slike ting frem i lyset 😢