"... hun hadde en foruroligende følelse av at det var dramatisk, foregikk en avgjørende verdikamp like i nærheten, men hun var ikke i stand til å lese situasjonen."

Alma er glad i det gamle tømmerhuset sitt med tomten som strekker seg opp mot skogen. Det er et ganske velstående nabolag, og hun er skilt, med voksne barn, og jobber som tekstilkunstner. For å overleve kreerer hun faner for korps og fagforeninger, og leier ut en del av huset. Nå flytter et ungt polsk par inn.

Et norsk hus var den første boka av Vigdis Hjorth jeg leste. Jeg må faktisk innrømme at jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte denne boka. Hjorts bruker språket bevisst for å skape både atmosfære og følelser. Det liker jeg godt. Selv om Alma har en god del dårlige sider, og til tider er rimelig sær, ble jeg faktisk glad i henne. Her synes jeg Hjorth virkelig får til å skape en troverdig karakter. Mange kan kanskje tenke at Alma er rimelig «uttafor», så tenker jeg at hun nok definitivt kunne vært en virkelig person. Og, om jeg liker det eller ikke, så kan jeg kjenne meg igjen i enkelte av Almas sider også.

Vigdis Hjorth skriver godt, med andre ord, og jeg har veldig lyst til å lese flere bøker av henne.

Tar med denne på treffet i dag. Blir lagt igjen hvis ingen vil ha den.

Jeg plukket med meg denne på dagens BC-treff på Oslo S, gleder meg til å lese.

Jeg likte boka veldig godt. En fin historie, godt skrevet og tankevekkende. Lunacia beskriver innholdet og hovedpersonen meget godt, så jeg gjentar det ikke, men støtter det.

I en av hyllene sammen med andre bøker.

Fant denne boken i Bytteboden på Sandaker Senter den 26/3-19