Jeg er en tysk kvinne i førti-årene som trenger litt pusterom. Derfor er jeg her i Oslo, i fire uker, jeg har behov for fred i sinnet, for å bli flinkere i norsk, for å lese så mye og så lenge jeg vil – av og til døgnet rundt på forskjellige pene steder ute i byen. Som for noen dager siden, da tok det meg fem timer for å lese hele boka „Og hver morgen våkner jeg“ av Marita Hansen – uten pause.

Marita har heller ikke hatt noen pause siden Vidars død. Kjæresten hennes falt om og døde i armene hennes da begge to gikk på ski, uventet, etter 231 lykkelige dager. Ulykken skjedde for to og ett halv år siden. For å klare seg har Marita Hansen skrivet denne boka.

Man kan lese denne boka som en roman. Teksten er fint vevd, full av poesi. Språket er fortettet, forfatteren har arbeidet med teksten og ikke „bare“ publisert dagboka sin. Da er det egentlig ikke viktig å vite at forfatteren har opplevd historien selv for å bli berørt og beveget, for å ta massevis tankemat meg seg.

Les hele anmeldelsen min her: http://nordlieben.de/2016/10/anmeldelse-og-hver-morgen-vakner-jeg-marita-hansen/

Fikk denne av diegoerelebt på BC-treffet for nesten ei uke siden.

Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen handler om en ung kvinne som opplever noe av det verste som kan skje et menneske: En dag hun og kjæresten er på skitur, faller kjæresten om, og han dør i armene hennes. Vi følger Marita, som den unge kvinnen heter, tiden etter kjærestens død, og får ta del i hvordan hun håndterer sorgen og hva hun føler.

Da jeg leste boka var jeg faktisk ikke klar over at boka handlet om forfatterens egne opplevelser. Historien står godt på egne bein, og Marita Hansen har et fint språk som passer til det boka handler om. Og selv om det selfølgelig er veldig trist, så er det ikke bare forferdelig. Vi kan også se håp og varme.

Jeg likte i hvert fall boka godt, og synes dette er ei flott debutbok. Nå gleder jeg meg til å følge forfatteren videre og lese neste bok hun kommer med...

Tar denne med på dagens bookcrossing-treff. Hvis ingen vil ha den, kommer jeg til å sette den på OBCZ-hylla.

Denne har vært hos hos meg siden treffet. Beklager sen journalføring. Bok til ettertanke.

Boken settes i boknissens bokskap på bussholdeplassen ved Helleberggrenda.