"Idag tror ingen på sjøormen. Men jeg har lest Hamarkrøniken. Jeg tror ikke at noe som står i vårt eldste skriftstykke kan være helt uten betydning. Jeg har lest opp igjen alt som står om tegnene,, endetidsvarslene: Kirkeklokkeklangen natt og dag. Oksen som kom vandrende over Mjøsa fra Gillundstrtand. Og sjøormen. Mjøsuhyret som viste seg igjen og igjen, ufattelig stort. I Krøniken står det at uhyrets kropp strakte seg fra Storhamarodden helt over til Helgøya. For det svømte opp på et skjær og ble drept av biskopens tapre dreng som skjøt det i øyet så giften rant ut. Ormegiften som ennå flyter i Mjøsas vann, om man bare ser etter. Men ingen her innser hva det betyr.

Scenen er Hamar, der dype konflikter etter hvert avdekkes. Et likfunn i en park setter i gang hendelser som viser hvor belastet og sårbart vårt moderne hverdagsliv er. Sentralt i handlingen står et fraskilt foreldrepar, deres forsvunne sønn, en kriminaletterforsker og framfor alt byoriginalen Bo, som blir bærer av en besk sivilisasjonskritikk. Men som også er indianeren som jakter på fuglekongen.

Og bakom det hele velter sjøormen seg i lange buktninger under Mkjøsas blanke vann."

Boken er gitt til BookCrossing av en bekjent.

Dette er faktisk en veldig bra bok. Dyptpløyende i menneskers skjebner og tankevekkende. Det beste jeg har lest av Faldbakken.

Den kom i posten i dag. Tusen takk. Jeg har ikke lest noe av Faldbakken tidligere, man har noen andre stående i hylla. Dette blir spennende. Det kan bli ok å lese noe som er litt lokalt. Fra steder man har vært og er litt kjent.

Dette var vel en helt ok bok. Tenker jeg tar den med til Hamar en gang i fremtiden og slipper den fri der. Vi må komme over denne koronaen først.

På en skulptur i parken hvor deler av handlingen i boka foregår.

Release challenge: «Rett bok på rett sted» juni-august 2020