Denne boka ble registrert som en reisende bok av Askeladda. "Så lenge det fremdeles finnes bøker jeg ikke har lest, er livet verdt å leve", fritt sitert etter Göran Tunstrøm.

En klassiker fra 1974! Den hederlige Katharina skyter og dreper en skandale-journalist, hvorfor? Forhåndsdømt av media og politi, sviktet av venner. Iskald ironi og undertrykt harme. " skulle det ... ha sneket seg inn likheter med "bild-zeitung"s metoder, så er disse likheter hverken tilsiktede eller tilfeldige, men uungåelige." sier forfatteren i forordet.

Boka inngår i utfordringen Alle verdens bøker. Tyskland. Skal leses på nytt 2012/2013

En tragisk historie, likevel er det elementer i fortellerformen som gjør at boka til tider er morsom, ja rent ut sagt fornøyelig lesning.

Jeg tror det kan være mange som har hatt lyst til å skyte skandalejournalister inni mellom, selv om denne boka så vidt jeg husker, førte til en grundig gjennomgang i pressen av deres metoder. Nå hardner det kanskje til igjen, i og med at papiravisene sliter.

Boka oppleves som litt gammelmodig i sine dialoger, naturlig nok, samfunnet har endret seg fra 1974 til nå. Samtidig er pressen rolle som jakthunder blitt tittel på en nylig utgitt særdeles lesverdig krimbok i Norge. Så temaet i denne vesle boka er fremdeles aktuelt. Jeg fikk stor sympati for Katharina. Det er ikke lett å forsvare seg når de du kjemper mot har bestemt seg for å gi omverdenen et bilde av deg sjøl som er så langt ifra egen selvoppfatnng som det er mulig å komme og alt en sjøl og ens venner sier blir vridd på til det ugjenkjennelige. Den dødssyke moren, minner meg forresten litt om debatten vi nylig har hatt her i landet hvor to journalister uavhengig av hverandre brukte moren til ABB i hver sine bokprosjekter. Moren er død, bøkene utgitt, og hvem som sa hva til hvem vil vi aldri få vite. Bøkene selger sikkert, men på min ønskeliste kommer de aldri.

Katharina Blums tapte ære hører med på listen over 1001 bøker man bør ha lest før man dør. Ergo er jeg nå en bok nærmere døden...

Tar med til BC treff i Oslo. Boka er blant 1001 bøker man må lese før man dør, men er ikke med i biblioteket.

Moro at en annen bookcrosser var interessert i boka. Problematikken den beskriver er minst like aktuell som da den ble skrevet, nå som det virker som de fleste som ytrer seg offentlig må regne med å bli hetset på sosiale medier.

Til deg som finner boka sier jeg: velkommen til bookcrossing!
Takk for at du tok vare på boka!

Skriv gjerne en kommentar JE (journal entry) så vet vi at boka er trygt hos deg. Jeg blir glad om du vil skrive hvor du fant boken. Senere kan du skrive hva du synes om boken når du har lest den.

Slipp den gjerne fri igjen, eller gi den til en venn. Da kan du også skrive hvordan du lar boken reise videre, slik at vi kan følge den på reisen. På det skandinaviske forumet deler vi gleden over bøkenes vandring i verden.

Du kan være anonym om du vil. Eller du kan bli medlem (join). Det er gratis. Din e -post adresse blir ikke oppgitt eller videreformidlet til noen. Du får ikke spam. Som medlem kan du følge boka videre reiserute. Du må gjerne referere til meg, Askeladda, som den som gjorde deg kjent med BC.

Under fanen 'Samfunn' vil du finne bokinteresserte mennesker fra mange land. Det er skandinaviske og internasjonale forum hvor du kan delta i bokpraten. Bookcrossere er generøse, vennlige mennesker, bare prøv!

Håper du vil like boka du har funnet!
Les den, skriv et lite bokslipp notat og la boka reise videre!

Tok meg med denne hjem etter gårsdagens treff.