Sult
Registered by LeishaCamden of Alna bydel, Oslo fylke Norway on 11/20/2008
This Book is Currently in the Wild!
1 journaler for this copy...
ANNERLEDES OMSLAG!!
DIFFERENT COVER!
Fra baksiden:
'SULT er mer enn en sentral roman i Knut Hamsuns forfatterskap, - den er en sentral, ja en skjellsettende roman i norsk litteratur. Vel ikke i hele vår diktning finnes en slik skildring av Kristiania, 'denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har fået Mærker av den'. Men mer enn en 'Kristiania-roman' er SULT en bok om et sinn, om selve livskraften i et menneske, den psykiske energi som gjør at den berettende hovedpersonen tross alt holder sammen, om sjelens mysterium.
'Like slående ny som menneskeskildringen i SULT virker stilen, sproget, ordkunsten. Siden Bjørnsons bondefortellinger var der neppe skrevet en norsk prosa som i den grad som SULT bar preg av nyskapende sprogevne.'
(A. H. Winsnes i NORSK LITTERATURHISTORIE)'
Dette er en paperbackutgave fra Gyldendal i Lanterne-serien, utgitt i 1966, 3. opplag 1971. Boka kom opprinnelig ut i 1890.
Jeg har lest 2 bøker av Hamsun tidligere - Victoria som jeg ble tvunget til å lese på skolen og syntes var elendig, og Markens grøde som jeg leste med lesesirkelen min i fjor og syntes var fantastisk. Nå får vi se hva jeg synes om denne, som er månedens bok i lesesirkelen. :-)
Jeg kjøpte denne boka på et loppemarked, tror jeg ...
DIFFERENT COVER!
Fra baksiden:
'SULT er mer enn en sentral roman i Knut Hamsuns forfatterskap, - den er en sentral, ja en skjellsettende roman i norsk litteratur. Vel ikke i hele vår diktning finnes en slik skildring av Kristiania, 'denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har fået Mærker av den'. Men mer enn en 'Kristiania-roman' er SULT en bok om et sinn, om selve livskraften i et menneske, den psykiske energi som gjør at den berettende hovedpersonen tross alt holder sammen, om sjelens mysterium.
'Like slående ny som menneskeskildringen i SULT virker stilen, sproget, ordkunsten. Siden Bjørnsons bondefortellinger var der neppe skrevet en norsk prosa som i den grad som SULT bar preg av nyskapende sprogevne.'
(A. H. Winsnes i NORSK LITTERATURHISTORIE)'
Dette er en paperbackutgave fra Gyldendal i Lanterne-serien, utgitt i 1966, 3. opplag 1971. Boka kom opprinnelig ut i 1890.
Jeg har lest 2 bøker av Hamsun tidligere - Victoria som jeg ble tvunget til å lese på skolen og syntes var elendig, og Markens grøde som jeg leste med lesesirkelen min i fjor og syntes var fantastisk. Nå får vi se hva jeg synes om denne, som er månedens bok i lesesirkelen. :-)
Jeg kjøpte denne boka på et loppemarked, tror jeg ...
Bilde av boka:
Begynte å lese denne i går. En underlig historie. Trist i og for seg, men jeg må le litt også, det er en del morsomme formuleringer.
Jeg leste ut denne søndag 23. november.
Det var forsåvidt en god bok, men av de Hamsunbøker jeg nå har lest må jeg nok si at denne ikke nådde helt opp til Markens grøde som jeg synes hadde mye mer dybde, mange flere lag. Dette var en veldig mye mer begrenset historie, mye mindre ambisiøs. Men det er jo selvsagt Hamsuns mening også, så man kan vel ikke egentlig kritisere ham for det. >:-)
Jeg syntes det innblikket boka ga i det sene 1800-tallets Oslo var veldig interessant. En del mentalitetshistorie i den. Morsomt å se for seg byen, stedene han vanker på, etc. Historien er litt merkelig, åpenbart en blanding av det som 'virkelig' skjer og ting han innbiller seg, enten pga ønsketenkning (som han forøvrig er veldig flink til ;-) eller også fordi han hallusinerer av sult. En i prinsippet trist historie. Han har det jo ille. Men i praksis traff kanskje ikke boka meg helt som den skulle.
Jeg syntes nemlig at dette var en overraskende morsom bok. Det har kanskje noe med formuleringer å gjøre, og min type humor som sikkert ikke alle deler. (For å si de mildt, kanskje. :-) Jeg satt faktisk og lo høyt på trikken mens jeg leste. Jeg synes han har noen formulering her som er helt hysteriske. For eksempel i scenen hvor han for første gang kommer på tanken om å pantsette sengeteppet som han har lånt av en venn. Det er langt fra nytt og temmelig loslitt, men det er det eneste han har. Først synes han det er en god ide. Men så innser han at han kan jo ikke pantsette det teppet, det er jo ikke hans ... og han føler seg sjokkert over hvor langt han har kommet, at han har sunket så dypt at han i det hele tatt vurderer å 'forgripe seg på en annen manns sengeteppe!!' Hahahaha!!! Så utrolig bra, jeg må nesten le igjen. Jeg aner ikke om Hamsun mente at dette skulle være morsomt, men det var det virkelig i mine øyne. Absurditetens komikk. :-)
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med boka nå - hadde tenkt å tilby den som en bokstråle på det skandinaviske forumet (en norsk klassiker, 1001-bok, etc), men nå skal jeg på teater på fredag og se en oppsetning basert på nettopp denne boka ... så kanskje jeg skulle slippe den fri der heller? Den som lever får se ... :-)
Det var forsåvidt en god bok, men av de Hamsunbøker jeg nå har lest må jeg nok si at denne ikke nådde helt opp til Markens grøde som jeg synes hadde mye mer dybde, mange flere lag. Dette var en veldig mye mer begrenset historie, mye mindre ambisiøs. Men det er jo selvsagt Hamsuns mening også, så man kan vel ikke egentlig kritisere ham for det. >:-)
Jeg syntes det innblikket boka ga i det sene 1800-tallets Oslo var veldig interessant. En del mentalitetshistorie i den. Morsomt å se for seg byen, stedene han vanker på, etc. Historien er litt merkelig, åpenbart en blanding av det som 'virkelig' skjer og ting han innbiller seg, enten pga ønsketenkning (som han forøvrig er veldig flink til ;-) eller også fordi han hallusinerer av sult. En i prinsippet trist historie. Han har det jo ille. Men i praksis traff kanskje ikke boka meg helt som den skulle.
Jeg syntes nemlig at dette var en overraskende morsom bok. Det har kanskje noe med formuleringer å gjøre, og min type humor som sikkert ikke alle deler. (For å si de mildt, kanskje. :-) Jeg satt faktisk og lo høyt på trikken mens jeg leste. Jeg synes han har noen formulering her som er helt hysteriske. For eksempel i scenen hvor han for første gang kommer på tanken om å pantsette sengeteppet som han har lånt av en venn. Det er langt fra nytt og temmelig loslitt, men det er det eneste han har. Først synes han det er en god ide. Men så innser han at han kan jo ikke pantsette det teppet, det er jo ikke hans ... og han føler seg sjokkert over hvor langt han har kommet, at han har sunket så dypt at han i det hele tatt vurderer å 'forgripe seg på en annen manns sengeteppe!!' Hahahaha!!! Så utrolig bra, jeg må nesten le igjen. Jeg aner ikke om Hamsun mente at dette skulle være morsomt, men det var det virkelig i mine øyne. Absurditetens komikk. :-)
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med boka nå - hadde tenkt å tilby den som en bokstråle på det skandinaviske forumet (en norsk klassiker, 1001-bok, etc), men nå skal jeg på teater på fredag og se en oppsetning basert på nettopp denne boka ... så kanskje jeg skulle slippe den fri der heller? Den som lever får se ... :-)
Journal Entry 5 by LeishaCamden at Torshovteateret in Sagene bydel, Oslo fylke Norway on Wednesday, February 11, 2009
Released 15 yrs ago (2/11/2009 UTC) at Torshovteateret in Sagene bydel, Oslo fylke Norway
WILD RELEASE NOTES:
WILD RELEASE NOTES:
Denne boka blir sluppet fri før kveldens forestilling av oppsetningen Sult. Et eller annet sted inne på teateret, vet ikke hvor ennå. Men et lett tilgjengelig sted og lett synlig sted. :-)
Denne boka blir sluppet fri før kveldens forestilling av oppsetningen Sult. Et eller annet sted inne på teateret, vet ikke hvor ennå. Men et lett tilgjengelig sted og lett synlig sted. :-)