Ei søt bok som minnar litt om Vindens Skygge. Personane er søte og underfundige, historien er underholdande!

RELEASE NOTES:

Juhu ... !!! Min andre viltfangede bok! :-)

Et annet eksemplar av denne boka ble sluppet fri her i byen for noen uker siden, jeg prøvde å finne det, men var for seint ute. :-( Så da jeg fikk release alert på dette eksemplaret på fredag måtte jeg jo bare prøve å finne det. :-) Jeg skyndte meg ned i sentrum etter jobb (jobber på Ensjø) og fant frem til adressen, men der var det selvfølgelig stengt. :-( Skam få den som gir seg, så jeg ringte på, og det kom en hyggelig blondine og åpnet. Jeg sa at jeg så etter en bok, og at den skulle ligge i resepsjonen ... men resepsjonen var det dessverre gitter rundt så dit inn kom vi oss ikke. Men da jeg forklarte hva det var for slags bok viste det seg at hjelperen min visste om den - hun hadde den faktisk på kontoret sitt, for Marthetang hadde ikke kommet så langt som til å legge den i resepsjonen. :-D Jeg fikk lov til å bli med opp i fjerde etasje for å hente boka; der var til og med Marthetang selv fortsatt. Det ble en virkelig bokjakt denne gangen. Takk til Marthe og min ukjente hjelper! Det blir spennende å lese boka; jeg skriver igjen når jeg har gjort det. :-)

Begynte å lese denne boka i dag. Den ble valgt til februar måneds 'månedens bok' i lesesirkelen min. :-) Har bare lest ca 65 sider hittil. Så langt lettlest og sjarmerende! :-)

Jeg leste ut denne boka på torsdag 28. februar.

Er enig med Marthe i at det var en søt bok. :-) Jeg liker godt bøker med slike settinger - et litt avsondret lite samfunn med diverse snurrige personer. Det fantes jo diverse skjebner i denne historien. En del å synes synd på. Kanskje særlig Nonno som man ikke får høre detaljert om bakgrunnen til, men som man forstår har opplevd mye grusomt i livet. Marta også syntes jeg var en på noen måter tragisk skikkelse. Men samtidig har hun også en del av skylden selv for at livet hennes har blitt som det har blitt. Kanskje man kan si at det viser viktigheten av å ta styringen over livet sitt og ikke bare la livet føre deg dit det vil ... ?

Slutten var fin, kanskje litt drøyt mye tåreperse ... men det hadde forfatteren lagt opp til gjennom hele boka så det må man kunne unnskylde ham. Det er ikke akkurat en historie som gjør at man forventer seg en kreativ og ikke klisjepreget slutt, for å si det sånn ... men selv om det ble temmelig sentimentalt etter hvert var humoren også der til det siste. Alt i alt var boka ikke akkurat stor litteratur, men definitivt god underholdning. Ganske tankevekkende også selv om den på en del punkter var temmelig åpenbar. Selv med noen vrier i historien var det ikke kjempevanskelig å gjette hvor det bar, for å si det sånn. Men noen ganger kan det være fint å lese slike historier også. :-)

Det blir spennende å høre hva de andre synes på lesesirkelen - vi har møte i morgen. Det pleier å være mange forskjellige meninger og veldig givende diskusjoner. Boka får bli med meg ut til Sandvika en liten tur så jeg har den å slå opp i mens vi diskuterer - det kan være nyttig av og til. ;-)

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med boka nå, men jeg finner nok på noe! ;-)

Referat/omtale jeg har kopiert fra bokklubben.no:

'Når motorveien blir lagt utenom landsbyen og turisttrafikken stopper helt opp, er det bare én ting å gjøre: Iscenesette et hellig mirakel.

Hovedveien ble dessverre lagt langt unna denne avkroken i Toscana. Så langt unna at turistene som forviller seg hit, kommer ene og alene fordi de har kjørt seg vill. Enten fordi noen rampete barn har tullet med veiskiltene langs hovedveien eller fordi veiene er så smale at turistbussen, når den først har tatt av fra hovedveien, ikke kan snu før den endelig når piazzaen med den tørre fontenen i Santo Fico.

D. L. Smiths sjarmbombe av en fortelling begynner når Leo Pizzola vender tilbake til hjemtraktene. Hans plutselige avreise til Chicago 16 år tidligere er innhyllet i mystikkens tåke. Det er også den vakre enken Martas forunderlig biske mottakelse av Leo, hun som giftet seg med Leos bestekamerat Franco dagen etter at Leo dro. Og nesten samtidig med Leo kommer en busslast rødsprengte, britiske turister som selvsagt har rotet seg bort.

Frans av Assisi og fikentreet
Turistene bevertes i Martas etablissement Albergo Santo Fico. Leo og barndomskameraten Topo lukter penger, og sammen med landsbypresten, fader Elio, lokker de de opphetede og vinfylte turistene til landsbykirken hvor de kan presentere dem for et "ekte mirakel". Mirakelet involverer de meget døde levningene av et hellig fikentre samt en kirkefreske, ikke helt ulik noe som den store Giotto kanskje kunne ha malt. Fresken forestiller den hellige Frans av Assisi som hviler seg under fikentreet. Etter at Frans hadde hvilt seg under treet, begynte det på mirakuløst og voldsomt vis å bære frukt - et mirakel det koster turistene 500 000 lire å stifte bekjentskap med - det vil si høre det begavede fortellertalentet Leo legge ut om.

Dette sjelelige jordskjelvet etterfølges av et ekte jordskjelv som setter landsbyen fysisk - og beboerne mentalt - på skakke. Og en gammel vev av brustne hjerter, misforståelser, dydens kamp mot lasten (eller omvendt, alt ettersom), sviktende tro og hemmeligheter avdekkes. For hva er det med Marta og Leo? Og hva er fader Elios utilgivelige synd?'

I går var det møte i lesesirkelen min (som er en kombinasjon av lesesirkel og skriveforening) og vi snakket om denne boka. Uvanlig nok likte alle den veldig godt. Det pleier alltid å være en viss uenighet om 'månedens bok', men ikke denne gangen.

Noen tanker fra møtet, ikke bare mine, men som kom frem i diskusjonen: at moralen i boka er at mirakler ikke kan tvinges frem, de skjer av seg selv eller ikke i det hele tatt. Man må stole på livet og ha tillit til at ting ordner seg slik de skal. Det er vanskelig å si om mirakler finnes, for alt Leo og Topo prøver å få i stand går jo helt galt. Men den aller siste setningen - mener vi - viser at et virkelig mirakel er i ferd med å skje.

En av de som var der - et ganske så nytt medlem - syntes at forfatteren hadde fanget 'det italienske' godt, men ikke helt. Hun følte at det manglet noe på at boka var 'helt italiensk', selv om hun ikke kunne sette fingeren på det. Men hun likte boka veldig godt. :-)

En tanke fra meg: mens jeg leste tenkte jeg sånn at denne forfatteren ikke var så veldig flink, for boka flommer jo over av 'nesten-klisjeer'. Men etter at jeg har lest den ferdig, stadig mer, og spesielt etter diskusjonen i går, har jeg kommet til å innse at egentlig er denne fyren vanvittig flink til å skrive. For alle disse klisjeene plaget meg overhodet ikke det minste. Mannen må jo være et geni! :-D Vi var enige i det alle sammen. Han balanserer på stram line over et hav av klisjeer og mister aldri balansen ... :-)

RELEASE NOTES:

Jeg ga denne til faren min i kveld da jeg var på middagsbesøk hos foreldrene. Han er glad i å lese, leser ikke så veldig mange bøker, men en del. Jeg tror han kommer til å like denne og moren min (Kari43 på BookCrossing) var enig. Får se hva han synes! :-)

Det viste seg at jeg allerede hadde lest denne! Det hadde jeg glemt helt til jeg begynte å lese den igjen. Det var en god bok. Boka ble sluppet løs i Sverige!

RELEASE NOTES:

Foreldrene mine var i Sverige i påsken, og de tok med seg blant annet denne boka, fordi faren min skulle lese den på turen. Men da han begynte å lese den oppdaget han at han allerede hadde lest den før. :-) Så de slapp den fri på hotellet der de bodde, i et slags bibliotek som fantes i første etasje der.

Håper den får noen nye og spennende opplevelser der!! :-)

I meet this book at Best Western hotel in Mora, Sweden. I`m home no - reading the book and I`ll let it fri when I`m finished reading. I`ll let it fri in Longyearbyen. Spitsbergen.

CAUGHT IN MORA SWEDEN