Fra baksiden:

'På et middelaldertorv i Italia kler en kvinne seg naken for sin elskede. Og den elskede vet å gjengjelde denne kjærlighetserklæring.
Men hvordan har denne historien havnet og blitt glemt i Vatikanets enorme bibliotek? I flere hundre år har hemmeligheten ligget der, en hemmelighet som kan avsløre hvorfor paven drikker så god vin, og hvordan det en gang var mulig å kjøpe seg et kardinalsembede for en altertavle og noen sekker rødvin. En dag finner en ensom bibliotekar de glemte fortellingene. Beretninger om underet, om kjærlighet og lengsel, hovmod og fristelse. Om kunsten og virkeligheten. Da bibliotekaren gir seg i kast med papirene fra Vatikanet, blir resultatet skjebnesvangert.

Jan Wiese (f.1928) var i 15 år administrerende direktør i J.W. Cappelen Forlag A/S. 'Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede' er hans debut som romanforfatter. Boken ble utgitt første gang i 1990, og er utkommet på ti språk, bl.a. engelsk, tysk, fransk, spansk og polsk.

' ... en fabelaktig debutroman ... Det er noe urovekkende ved det å skulle gi seg over. Men for denne romanen kan vi ikke gjøre noe annet enn kvinnen i boken gjorde. Hun som kledte seg naken for sin elskede.'
Kari Bremnes, Aftenposten

'Moden og sikker romandebut.' Janneken Øverland, Dagbladet'

Dette er en paperbackutgave fra Gyldendal, faktisk, fra 2002. Den er i god stand bortsett fra at den har en del små 'skrapeskader' på forsiden.

Da jeg kjøpte denne tenkte jeg overhodet ikke på at jeg skulle lese den selv. Jeg tenkte bare at det var en populær bok og at det sikkert var mange andre som ville lese den (forhåpentligvis :-). Men nå som jeg har skrevet av blurben har jeg jo oppdaget at den handler om noe helt annet enn det jeg har gått rundt og trodd. Den høres faktisk ordentlig spennende ut. :-) Vi får se om jeg rekker å lese den før noen andre vil ha den ...

Denne boka kjøpte jeg på et loppemarked på Høyenhall skole i Oslo søndag 11. mars 2007.

Har lest denne boka nå, 13. til 15. januar.

Det var en veldig spesiell bok, vakker, med en veldig gripende historie. Jeg klarte ikke å leve meg 100% inn i den fordi det gikk en del på religion, hva personene følte at Guds vilje for dem var og sånt, og det oppfatter jeg som det rene skjære sludder. Tullprat. :-) Selvfølgelig vet jeg at personene på den tiden (boka foregår delvis i middelalderen) tenkte på en helt annen måte om alle disse tingene. Men jeg klarer allikevel ikke å fri meg fra mine moderne tankebaner.

Historien fortelles som et eventyr og den er også veldig eventyraktig i innholdet, i tillegg til i formen. En kreativ bruk av eventyrstilen. Rammefortellingen foregår i vår tid (dvs annen halvdel av det 20. århundre) mens det innenfor denne utspiller seg en liten kinesisk eske av historier flere hundre år tilbake i tid. Bindeleddet er et sjeldent utsøkt maleri av madonna og barnet.

Det eneste jeg kanskje ikke likte helt var slutten, den var veldig åpenbar, jeg gjettet hva som skulle komme en god stund før det skjedde og jeg er ikke egentlig særlig flink til å gjette sånne ting. Samtidig fikk man veldig lite informasjon om akkurat hva som skjedde *i* hovedpersonen som gjorde at det endte som det gjorde. Men samtidig kan jeg forstå at forfatteren valgte slik. Så jeg synes ikke at dette skjemmer boka i stor grad.

Alt i alt en lettlest og medrivende roman som var både vakker og gripende. Anbefales på det sterkeste.