Fra Bokklubben.no:
Lille Signhilds verden er befolket av prinser og prinsesser, tusser, troll og forheksede dyr. Dessuten av hønsene, kua og katten. Men særlig av morfar. Det er morfar som har lært henne alle eventyrene og fortellingene, dessuten rimene og reglene som har formet språket og verdensbildet hennes.
Skjønt også i denne verden av saft og kjeks og fluesurr, lurer farer. Når morfar er på butikken, for eksempel, må lille Signhild sitte helt stille på trammen hjemme til han kommer tilbake. Brønnen er farlig. Og kanskje det som fins utenfor grinda og som morfar ikke tar henne med til. Men farligst av alt er Nattbildet. Riktig hva som fins i det er ikke klart for syvåringen, men det kan overvelde henne nesten når som helst, det er piss i det og svære mannehender. Sånne hender har ikke morfar. Morfar kan i det hele tatt garantere henne at ikke noe vondt skal hende henne, ikke i dag og ikke alle dager. Hva er det med denne jenta? Hvorfor har den tilsynelatende snille morfaren isolert henne så voldsomt? Slik Signhild varsomt føres ut i verden, føres leseren til innsikt for Skjelbreds hånd. Sakte åpnes det fryktelige Nattbildet opp.

Tatt med til BC-treffet i dag på Oslo S.

Ingalill tok med seg denne hjem.

Denne ble med meg.
Har lest mye godt om den.